kammerkisken
substantiv
BØYNINGen; kammerkiskenen, kammerkiskener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kammerkiskenen
ubestemt form flertall
kammerkiskener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´m:ərkisken]
ETYMOLOGI
via dansk kammerkisken, fra tysk Kammerkätzchen,
hvor annet ledd er diminutiv av Katz 'katt'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden, overført
kammerpike
SITAT
-
hvilken ynkelig mine maa ikke den stakkel [poesien] sætte op, når hun skal være den gemene fru Politicas kammerkidsken(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 105 (1834) Jørgen Moe)| om diktekunsten i politikkens tjeneste