kamarilja
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kamariljaen, kamariljaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kamariljaen
ubestemt form flertall
kamariljaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamari´lja]
ETYMOLOGI
fra spansk camarilla, diminutiv av cámara 'kammer,
rom'
BETYDNING OG BRUK
krets, klikk som intrigerer, driver utilbørlig påvirkning
(ved hoff, i forening, institusjon e.l.)
SITAT
-
denne slue, frekke, falleferdige krets, en kamarilla av forkomne litterater