kalvill
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalvillen, kalviller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalvillen
ubestemt form flertall
kalviller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalvi´l:], [kavi´l:]
ETYMOLOGI
etter fransk calville, avledet av stedsnavnet Calleville, landsby
i Normandie
BETYDNING OG BRUK
hagebruk
eldre gruppebetegnelse for eplesort med kantete frukter
og fint kjøtt