kalun
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kalunet, kaluner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kalunet
ubestemt form flertall
kaluner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalu:´n]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kallune, kallunen, kaldune, kaldunen, fra middelalderlatin calduna, avledet av latin caldus, calidus 'varm'
BETYDNING OG BRUK
1
særlig zoologi
løypemage (kjertelmage) hos drøvtyggende dyr
2
foreldet eller arkaiserende, om eldre forhold
innmat fra slaktet dyr
SITAT
-
man skal give presten boven og kjæverne og kallunet(5 Mos 18,3 eldre oversettelse; 1930: vommen)
2.1
matrett av slik innmat
SITAT
-
jeg [lager] kalon og lungemos og sylte og pølse