kaltre
verb
BØYNINGkaltret, kaltret, kaltring 
preteritum
kaltret
perfektum partisipp
kaltret
verbalsubstantiv
kaltring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`ltrə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med dialektalt kjeltre 'snyte, bedra' eller norrønt klatr 'skade;
ståk, uro'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
arbeide, streve, plundre (med noe som gir lite eller dårlig
resultat)
SITAT
-
time etter time kaltret han med sitt