Det Norske Akademis Ordbok

kalmus

kalmus 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalmusen, kalmuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalmusen
ubestemt form flertall
kalmuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´lmus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kalmus, til latin calamus 'rør, siv'; jf. kalmar
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 kalmusrot
 | jf. krydderkalmus
SITATER
  • du har ikke kjøbt mig [Herren] kalmus for sølv
     (Jes 43,24; 2011: krydder)
  • alle kremmerens krydderier, kalmus og kanel, nardus og safran
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 330 1989)