kalligram
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kalligrammet, kalligrammer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kalligrammet
ubestemt form flertall
kalligrammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaligra´m:]
ETYMOLOGI
fra fransk calligramme; betegnelse lansert av dikteren Guillaume Apollinare (1880–1918)
i 1918, som en sammentrukket form av calligraphie 'kalligrafi' og idéogramme 'ideogram'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
dikt i form av tekst som danner en tegning, en figur
| jf. figurdikt, konkret poesi
SITATER
-
[Guillaume] Apollinaire [eksperimenterte med] kalligrammet, en krysning av tegning og dikt(Aftenposten 23.05.1967/4)
-
et kalligram er en antikk diktform, der diktets typografiske uttrykk danner en bestemt [figur](Morgenbladet 15.01.1999/13)
-
[på begynnelsen av 1900-tallet] var [roman]forfatterne mer opptatt av formeksperimenter enn realisme, mens poetene skapte kalligrammer, dikt formet som figurer(Wenche Findal Funksjonalismens boliger 21 2007)