kalligraf
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalligrafen, kalligrafer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalligrafen
ubestemt form flertall
kalligrafer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaligra:´f]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som driver med kalligrafi, skriving med regelmessige,
forsirede bokstaver (særlig som yrke)
SITAT
-
den kinesiske kalligrafien handler ikke om vakker håndskrift, men om skriving som kunst … Den kinesiske kalligrafen ville fylle bokstavene med sin kunstneriske ånd(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)