kalker substantiv MODERAT BOKMÅLen; kalkeren, kalkere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kalkeren ubestemt form flertall kalkere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ka`lkər] ETYMOLOGI avledet av kalke med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person som har til yrke å kalke
