kalkant
substantiv
BØYNINGen; kalkanten, kalkanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalkanten
ubestemt form flertall
kalkanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalka´nt]
ETYMOLOGI
fra tysk Kalkant, til latin calcare 'tre på'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
belgetreder ved et orgel
SITAT
-
Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 358