kalfaktor
substantiv
BØYNINGen; kalfaktoren, kalfaktorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalfaktoren
ubestemt form flertall
kalfaktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalfa´ktor]
ETYMOLOGI
fra tysk Kalfaktor, fra middelalderlatin calefactor, calfactor 'fyrbøter', avledet av latin calefacere 'gjøre varm, varme'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i tysk fengsel eller fangeleir
fange som hjelper betjeningen med rengjøring og matutdeling
SITAT
-
i den åpne døren stod etasjens «kalfaktor», en liten bebrillet spansk medfange ved navn Marina