Det Norske Akademis Ordbok

kalesje

kalesje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kalesjen, kalesjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalesjen
ubestemt form flertall
kalesjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kale´ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kalesche (jf. også fransk caléche), fra slavisk, grunnbetydning 'hjul'
BETYDNING OG BRUK
1 
lettere firehjult hestekjøretøy med to seter (oftest også baksete), forsynt med dekke til å slå opp
; kalesjevogn
SITATER
  • den gamle skranglende kalesche
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 149 1901)
  • en åpen kalesje kjørte opp i veien foran dem og stoppet
     (Torborg Nedreaas Stoppested 102 1953)
2 
dekke (av vanntett stoff e.l.) til å slå opp over den åpne delen av vogn, bil, barnevogn, båt e.l.
EKSEMPEL
  • slå opp, slå ned kalesjen
SITATER
  • det blev forskrækkelig kvalmt derinde i kaleschen! … Naar de bare vilde slaa den ned!
     (Jonas Lie Rutland 27 1880)
  • båten ved bryggen med kalesjen oppslått og flagget vaiende i en snill vind
     (Rie Bistrup Rie setter sjøbein 15 1977)
  • bilen var fotografert i helt åpen fasong, altså med kalesjen nedrullet bak
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 76 1992)
  • inne hos oss står den grå dukkevogna mi med hull i kalesjen
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 69 1996)
  • en barnevogn som står innerst i rommet, stor og mørkeblå, med opptrukket kalesje og lysegul dyne
     (Trude Marstein Sterk sult, plutselig kvalme 92 1998)
  • jeg satt i baksetet [i bilen], kalesjen var nede
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 9 2010)