kale
substantiv
BØYNINGen; kalen, kaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalen
ubestemt form flertall
kaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:`lə]
ETYMOLOGI
av norrønt kala 'gjøre kald, få til å fryse'
BETYDNING OG BRUK
1
frost, is i veden på et tre
2
fast og lys råte hos løvtrær