kalasjnikov
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalasjnikoven, kalasjnikover 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalasjnikoven
ubestemt form flertall
kalasjnikover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kala´ʃnikåv]
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn,
etter det registrerte varemerket Kalasjnikov,
etter etternavnet til våpenets utvikler, russeren Mikhail Kalasjnikov (1919–2013)
BETYDNING OG BRUK
russisk automatgevær,
utviklet i 1947
SITATER
-
Vår Mann hadde berettaer og kalashnikover i øynene
-
Sverre sang mer malende enn agiterende om Kalashnikover som låste seg
-
han løsner over 300 skudd fra en kalasjnikov og et håndvåpen før han stikker av(Aftenposten 11.05.2016/4)