kalamint
substantiv
BØYNINGen; kalaminten, kalaminter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalaminten
ubestemt form flertall
kalaminter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalami´nt]
ETYMOLOGI
fra nylatin Calamintha, av middelalderlatin calamentum, av latin calaminthe, fra gresk kalaminthe, kalaminthos, brukt om samme eller en lignende plante, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
botanikk
flerårig, hårete urt i leppeblomstfamilien med grenete
stengel, ovale blad og blekrøde blomster samlet i en toppformet blomsterstand
| vitenskapelig navn Calamintha sylvatica