kalabalikk
substantiv
BØYNINGen; kalabalikken, kalabalikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalabalikken
ubestemt form flertall
kalabalikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalabali´k:]
ETYMOLOGI
fra svensk kalabalik, fra tyrkisk kalabalık 'ansamling, folkemengde; trengsel, mylder'; etter kalabalikken i Bender mellom Karl XII og tyrkere og tartarer
i 1713
BETYDNING OG BRUK
1
krigersk tumult
; hissig feide
SITAT
-
calabaliken i Bender(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 230)
2
overført
hissig kamp, angrep, pågang
; oppstyr
SITATER
-
kalabalikk og dramatisk forsering foran Sykkylvens bur(Sunnmørsposten 1968/109/6/4)
-
det [blir] kalabalikk og kaos når Ingerid Espelid Hovig møter Eyvind Hellstrøm til dyst i fjernsynskjøkkenet(Byavisa Fredrikstad 11.09.2013/32–33)
-
jeg skulle sette bilen i gir og kjøre vekk fra kalabalikken(Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 140 2016)