kal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalen, kaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalen
ubestemt form flertall
kaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:l]
VARIANTkale
ETYMOLOGI
av norrønt kaðall 'rep'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tau, taulengde til skipsbruk
SITATER
-
han skulde ha en kal, sa han paa ret nordlandsk, et bloktaug til skjøiten
-
[han] kveilet en kal
-
han surrer presenningen med en kale