kal
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkalt 
nøytrum
kalt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:l]
ETYMOLOGI
trolig til dialektalt kalen 'frossen, råtten, vammel', av norrønt kalinn, perfektum partisipp
av kala 'gjøre kald, få til å
fryse'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt eller muntlig
flau
; dårlig
; lumpen
SITAT
-
de var kalt a dei de(Johan Storm Norsk Sprog 21 1896)
2
dialektalt eller muntlig
ekkel
; tilgjort
SITAT
-
nei, jeg synes han er «kal», jeg