Det Norske Akademis Ordbok

kakuro

kakuro 
substantiv
BØYNINGen; kakuroen, kakuroer
UTTALE[kaku:´ro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra en japansk sammentrukket form av ord for 'legge sammen' og 'kryss'
BETYDNING OG BRUK
oppgave hvor man i et skjemas rader og kolonner skal oppnå angitte summer ved hjelp av tallene 1–9 som for hver sum kun kan brukes én gang
 | jf. sudoku
SITAT
  • i 2005 gikk sudoku som en farsott over landet. I 2006 er det kakuro som skal bryne de små grå
     (A-magasinet 23.12.2005/63)