kakuro
substantiv
BØYNINGen; kakuroen, kakuroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kakuroen
ubestemt form flertall
kakuroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaku:´ro]
ETYMOLOGI
fra en japansk sammentrukket form
av ord for 'legge sammen' og 'kryss'
BETYDNING OG BRUK
oppgave hvor man i et skjemas rader og kolonner skal oppnå
angitte summer ved hjelp av tallene 1–9 som for hver sum kun
kan brukes én gang
| jf. sudoku
SITAT
-
i 2005 gikk sudoku som en farsott over landet. I 2006 er det kakuro som skal bryne de små grå(A-magasinet 23.12.2005/63)