kainitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kainitten, kainitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kainitten
ubestemt form flertall
kainitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaini´t:]
ETYMOLOGI
avledet av mannsnavnet Kain (bibelsk
skikkelse, jf. 1 Mos 4) med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
tilhenger av en gnostisk sekt på 100-tallet e.Kr. som
hadde tatt navn etter brodermorderen Kain og som æret ham og andre
bibelske personer med dårlig ry, f.eks. Judas Iskariot
SITAT
-
eja! Det er jo farveren Fokion fra Antiokia! Kainiten!