kai
substantiv
BØYNINGen; kaien, kaier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaien
ubestemt form flertall
kaier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kai]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
spisshund av en japansk rase med svart eller rødtigrete
pels