Det Norske Akademis Ordbok

kai

Likt stavede oppslagsord
kai 
substantiv
BØYNINGen; kaien / kaia, kaier
UTTALE[kai]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk kaai, av middelnedertysk kāje; opprinnelig et gallisk ord
BETYDNING OG BRUK
(større) havnebrygge (bygd av tre, mur eller betong) hvor fartøyer kan laste og losse
 | jf. fergekai, lastekai
EKSEMPLER
  • ligge ved kai
  • legge til kai
SITATER
  • kaien var i formiddag fult optatt av lossende og lastende skib
     (Stavanger Aftenblad 1933/42/2/2)
  • det gikk plutselig opp for henne at de lå ved kai, skipet lå stille
     (Torborg Nedreaas Ved neste nymåne 125 1971)
  • båten klapper til kai … to timer før angitt tid
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)