kader
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaderen, kadre 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaderen
ubestemt form flertall
kadre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´dər]
ETYMOLOGI
fra fransk cadre 'ramme; rammeverk; regelverk; kader', fra italiensk quadro 'firkant', substantivering av quadro 'firkantet', av latin quadrus 'firkantet', avledet av quattor 'fire'; jf. skvadron
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
fast mannskap (særlig befal) i militæravdeling
2
(medlem i) kjerne i (politisk, særlig kommunistisk) organisasjon
SITAT
-
AKP beholdt kustus på kadrene selv om de meldte seg helt eller halvt ut