kabin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kabinen, kabiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabinen
ubestemt form flertall
kabiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kabi:´n]
ETYMOLOGI
via engelsk cabin 'lugar', fra fransk cabane 'hytte, leskur', av senlatin capanna 'hytte, lite hus'
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
lugar på passasjerskip
SITAT
-
Gram kikket ut ett av de små, runde vinduene i kabinen. Nordsjøen var opplyst av fullmånen(Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
2
luftfart, romvirksomhet
rom for mannskap eller passasjerer om bord i fly eller
romfartøy
SITAT
-
[katten] smuglet vi med oss i kabinen, i en piknik-kurv med lokk
3
lite rom
; avlukke
SITAT
-
plutselig fylles den lille kabinen [i sexsjappen] av discomusikk