Det Norske Akademis Ordbok

kabaretier

kabaretier 
substantiv
BØYNINGen; kabaretieren, kabaretierer
UTTALE[kabaretie:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cabaretier, grunnbetydning 'krovert', avledet av cabaret; se kabaret; jf. tysk Kabarettier
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 kabaretkunstner
SITAT
  • Herman Wildenvey [har] lest seg inn i folks hjerter, som en charmerende konferansier og kabaretier
     (Aftenposten Aften 15.01.1929/4)