ka
substantiv
BØYNINGen; kaen, kaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaen
ubestemt form flertall
kaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:]
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Kaa, variant av Kaue 'bygning eller
tak over gruvesjakt til beskyttelse mot vær og vind'
BETYDNING OG BRUK
bergverk
sted hvor malmen som transporteres fra dypet, når opp
til stollen eller opp i dagen
| jf. hengebenk