Det Norske Akademis Ordbok

køllert

køllert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; køllerten, køllerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
køllerten
ubestemt form flertall
køllerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kø´l:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk köller, jf. dansk køllert; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 kjortel av elg- eller bøffelskinn som i eldre tid ble båret av rytter under kyrasset, og som senere avløste dette
SITAT
  • hans tykke køllert av elgeskinn
     (A-magasinet 24.02.1934/5 Alf Due)