jøkel - Det Norske Akademis ordbok

jøkel

substantiv

BØYNINGen; jøkelen, jøkler

UTTALE[jø:`k(ə)l], [jø:´k(ə)l]

ETYMOLOGI

av norrønt jǫkull

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

istapp

SITAT

hans haar og klæder hang fulde af klaprende jøkler

(Kristian Elster Samlede Skrifter II 185)

arm av isbre som henger nedover fjellet

SITAT

[det] glitret i jøklerne som hang indunder [fjellkammen]

(Sigrid Undset Korset 7 1922)

om norske og islandske forhold

isbre

SITATER

Nor [Norge] den gubbe med jøkul til skolt

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 262)
blandt jøkler i dybe dale er sommeren varm og kort

(J.S. Welhaven Samlede Skrifter III 248)
bag koll og knat blaaner jøklernes rygge!

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 437)
snart stråler dagens lys på jøklens tinde

(Henrik Ibsen Samlede verker I 278)

UTTRYKK

vulkansk jøkel

vulkan dekket av isbre (på Island)