jøkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jøkelen, jøkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jøkelen
ubestemt form flertall
jøkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø:`k(ə)l], [jø:´k(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt jǫkull
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
istapp
SITAT
-
hans haar og klæder hang fulde af klaprende jøkler
2
arm av isbre som henger nedover fjellet
SITAT
-
[det] glitret i jøklerne som hang indunder [fjellkammen]
3
om norske og islandske forhold
isbre
SITATER
-
Nor [Norge] den gubbe med jøkul til skolt
-
blandt jøkler i dybe dale er sommeren varm og kort
-
bag koll og knat blaaner jøklernes rygge!
-
snart stråler dagens lys på jøklens tinde
UTTRYKK
vulkansk jøkel
vulkan dekket av isbre (på Island)