jødisk
substantiv
BØYNINGen / et; jødisken 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
jødisken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø:`disk]
ETYMOLOGI
substantivering av jødisk (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, foreldet
judeisk språk
; judeisk
SITATER
-
Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk(2 Kong 18,28 (1930; 2011: kommandanten ble stående og ropte med høy stemme på judeisk))
-
tale jødisk(Neh 13,24 (1930; 2011: snakke judeisk))