Det Norske Akademis Ordbok

jåleri

jåleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; jåleriet, jålerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
jåleriet
ubestemt form flertall
jålerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jå:`ləri], [jå:`Ləri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av jåle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 noe som er jålete
; jålete opptreden eller handling
; skaperi
SITATER
  • han vilde ikke vide af sligt jaaleri og overnaturlig kurering
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 322 1879)
  • noget overspændt jaaleri
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 80 1886)
  • moderne jåleri
     (Dagbladet 1934/239/13/2)
  • tenk å stå og speile seg! Det var jo rene jåleriet, og slikt hørte ikke hjemme noen steder
     (Aasta Falkberget Far og mor i unge år 45 1971)
  • det unektelige preg av jåleri det [dvs. navnet] hadde
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 7 1984)
  • det er en kunst å vite nøyaktig hvor grensen for jåleri går
     (Linn Ullmann De urolige 78 2015)
  • jeg tok sjansen på vanlig svart kaffe [til deg], ikke noe jåleri med skum og alt det der
     (Line Baugstø Evil grandma 115 2024)