jåleri - Det Norske Akademis ordbok

jåleri

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; jåleriet, jålerier

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

jåleriet

ubestemt form flertall

jålerier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jå:`ləri], [jå:`Ləri]

ETYMOLOGI

avledet av jåle med suffikset -eri

BETYDNING OG BRUK

muntlig

noe som er jålete

; jålete opptreden eller handling

; skaperi

SITATER

han vilde ikke vide af sligt jaaleri og overnaturlig kurering

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 322 1879)
noget overspændt jaaleri

(Jonas Lie Kommandørens døttre 80 1886)
moderne jåleri

(Dagbladet 1934/239/13/2)
det unektelige preg av jåleri [navnet] hadde

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 7 1984)
det er en kunst å vite nøyaktig hvor grensen for jåleri går

(Linn Ullmann De urolige 78 2015)