Det Norske Akademis Ordbok

jyne

jyne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjynte, jynt, jyning
preteritum
jynte
perfektum partisipp
jynt
verbalsubstantiv
jyning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 lure, kikke
SITATER
  • [naboene] sto og jynte i sprekkene
     (Kristian Kristiansen Jomfru Lide 40 1960)
  • Maren-Anna har gjemt seg på loftsvalen, der ligger hun på magen og gyner ned gjennom trappluka
     (Bjørg Berg Bendiks datter 49 1971)