jura adjektiv BØYNINGubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ju:´ra] ETYMOLOGI til jura (substantiv) BETYDNING OG BRUK geologi, paleontologi som hører til, skriver seg fra jura ; juraisk SITAT fossile insekter i jura innsjøavleiringer (Naturen 1971/495)
