jura
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:´ra]
ETYMOLOGI
fra latin jura, flertall av jus; se jus; idet rettsstudiet opprinnelig omfattet både romersk og
kanonisk rett
BETYDNING OG BRUK
foreldet
rettsvitenskap
; jus
SITAT
-
[han hadde] gitt op juraen(Samtiden 1934/161 Nils Collett Vogt)| jusstudiet