junktur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; junkturen, junkturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
junkturen
ubestemt form flertall
junkturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[juŋktu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin junctura 'sammenføyning, forbindelse', avledet
av jungere 'sammenføye, forene,
forbinde'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
lydlig markering av grensen mellom ord eller morfemer