junggrammatiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo´ŋ:-]
ETYMOLOGI
fra tysk Junggrammatiker 'unggrammatiker'; betegnelse for
medlem av en gruppe unge språkforskere i Tyskland fra 1870-årene av
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
person som tilhørte en gruppe språkforskere som bl.a.
hevdet (positivistisk) at lydutvikling foregår etter lydlover som
virker som naturlover
| jf. lydlov
SITAT
-
junggrammatikerne påvirket tenkemåten i historisk lingvistikk i stor grad i over hundre år og er selv i dag en viktig inspirasjonskilde(Romansk forum 16/2002/2)