junge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jungen, junger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jungen
ubestemt form flertall
junger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk junge '(stor) kniv', svensk dialekt junge '(slire)kniv', islandsk jungi 'den runde delen av et knivblad', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
bordkniv
| jf. også bordjunge
SITAT
-
på sæterbænken var grøtfadet og fisketalleken fremsat med to træskeer, og derhos en jonge eller foldekniv til fælles afbenyttelse