junge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jungen, jungens 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jungen
ubestemt form flertall
jungens
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo´ŋ:ə]
ETYMOLOGI
fra tysk Junge (flertall Jungen, muntlig flertall Jungens) 'gutt'
BETYDNING OG BRUK
2
om eldre forhold på Bryggen i Bergen
ung gutt eller mann som er i lære hos kjøpmann
SITATER
-
gesellerne og jungerne lavede vitser om hans fine klær
-
oldermannen selv formet det «demokratiske» spørsmål om de vordende Jungens ønsket å underkaste seg spillenes regler(Bergens Tidende 1970/5/5/3)
3
bergverk
gruvearbeider av laveste rang
; læregutt i gruvearbeid
| jf. hauer
SITATER
-
store jungens(Aftenposten 1963/396/3/1)
-
mindre jungens(Aftenposten 1963/396/3/1)