Det Norske Akademis Ordbok

jumpe

jumpe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjumpet, jumpet, jumping
preteritum
jumpet
perfektum partisipp
jumpet
verbalsubstantiv
jumping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo`mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk jump 'hoppe'
BETYDNING OG BRUK
1 
hoppe
; springe i ett hopp
; dumpe i ett plump
SITATER
  • [kyrne] jomped op og løb afsted med halen tilvejrs
     (Amalie Skram Samlede Værker II 45)
  • solen jumpede op og ned i evig uro
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 475 1903)
  • fra fluen [skjæret] jumpet ænderne ut i
     (Gabriel Scott Alkejægeren 106 1933)
  • ankeret jumpet i sjøen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 169)
  • vi jumper ut av graven og går over mot de rødes såkalte stillinger
     (Per Imerslund Videre i passgang 112 1944)
  • jeg måtte klamre meg fast for ikke å jumpe over gelenderet og ned i det bunnløse mørket
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 80 1999)
  • nå følger han [dvs. katten] etter meg inn på kjøkkenet og jumper opp på kjøkkenbordet
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 87 2021)
1.1 
især (eldre) sjømannsspråk
 springe, klatre (i en fart)
EKSEMPEL
  • jump opp og klar vimpelen!
2 
slang
 stryke til eksamen
; dumpe
SITAT