julekimen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til kime
BETYDNING OG BRUK
foreldet
kiming av, med kirkeklokker julaften
SITAT
-
den deilige julekimen hørtes tydelig gjennem den klare blaa luft som sølv gjennem glas(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 13)