julebukk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
i folketro
skremmende, overnaturlig vesen i bukkeskikkelse
SITATER
-
der kom til dem saa mange julebukke og underlige skikkelser, at de aldrig havde troet, der fandtes saa meget stygt
-
spøgelser og julebukke
-
forestillingerne om julebukken
2
mest om eldre forhold, unntatt i uttrykk
utkledd, maskert person (med bukkemaske) som i juletiden
besøker venner, naboer e.l. og/eller opptrer under juleselskap
SITATER
-
en ganske anden karakter havde julebukken. Ogsaa til den hørte forklædninger, navnlig da bukken, der, bevæpnet med en stok, gjorde utrolige krumspring
-
[selgende koner] var ligesaa uundgaaelige som julebukker og stjernegutter om julen
-
slik gik da «romjula» med lag og lystighet, dans og optog, julebukker og lekemoro
-
saa kom julebukkene
-
rende rundt som en julebok fra morgen til kvæld
UTTRYKK
gå julebukk
gå (utkledd) fra hus til hus (som oftest barn og flere
i følge) i juletiden og la seg traktere
-
ungene gikk julebukk på nabogårdene
-
vi syede de deiligste fantasidragter, hvori vi gik julebuk
-
mellom jul og nyttår gikk vi julebukk. Vi kledde oss ut i gamle klær og malte oss i ansiktet for å bli ugjenkjennelige
-
en beruset attenåring, som sammen med andre ungdommer hadde gått julebukk og tydelig fått adskillig for mye å drikke
-
jf.det er snart morgen og da skal vi ut og kjøre julebukk!(Niels Fredrik Dahl Herre 188 2009)
3
overført
latterlig utstaffert person
; tilspjåket, tåpelig person
; tosk
SITATER
-
Vergeland tog nogle gamle julebukke og holdt kommers med, mens Velhaven gjorde tæt nar af de narre, han netop sad imellem| jf. holde kommers med
-
snak det sproget, De kan De, julebukken!
-
å innlate sig i disputas med de politiske julebukker [er] helt ørkesløst(Aftenposten 1931/536/4/6)
-
de skriker og skråler og maser, og er noen fordømte julebukker
-
de trodde det var en julebukk eller annen klovn de hadde foran seg