jukse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; juksa, jukser 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
juksa
ubestemt form flertall
jukser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo`ksə]
ETYMOLOGI
trolig uttaleform av djupsagn
BETYDNING OG BRUK
fiske
(hånd)snøre med lodd og én eller flere kroker til å fiske
på dypere vann med
SITATER
-
djupsagn eller «juksa»… er et langt tynt snøre(Morgenposten 1936/60/1/7)
-
det var en fin inntektskilde for stedets småbåtfiskere som drifta med garn og juksa(Finnmarken 1969/11/3/7)
-
de siste årene har faktisk antallet småbåter, som fisker med jukse og line, økt(Dagens Næringsliv 07.10.1996/8)
-
juksa – definert av Reidar Carlsen som ei lang snor med angel og jarstein i den ene enden, og en idiot i den andre| om jarstein, se jernstein