juks
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; jukset 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
jukset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[joks]
ETYMOLOGI
via tysk Jux 'spøk, moro', fra latin jocus, grunnbetydning 'spøk, narrestreker'
BETYDNING OG BRUK
1
det å jukse
; snyteri
; bedrag
SITATER
-
tvi! saadant jux
-
kanskje han ikke hadde noen penger? Da blev det vel noe joks med julegavene iår også
2
dårlig arbeid
; skrap
; fusk
SITATER
-
ikke sligt noget gammeldags juks, som det, jeq plejer bygge
-
det meste var vel juks
2.1
sjelden
forlorenhet
; hulhet (i uttalelse, litterært verk e.l.)
; humbug
SITAT
-
romantisere historien og fiffe den op med psykologisk joks(Dagbladet 1932/276/3/6 Helge Krog)