jukagir
substantiv
BØYNINGen; jukagiren, jukagirer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jukagiren
ubestemt form flertall
jukagirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jukagi:´r]
ETYMOLOGI
til stedsnavnet Jukagirskoje (i
nåværende Sakha, republikk i Russland)
BETYDNING OG BRUK
etnografi
medlem av et sibirsk folk som nesten er gått opp i den
omboende russiske, tungusiske, jakutiske og tsjuktsjiske befolkningen
SITAT
-
jukagirer og jakuter