jugere
verb
MODERAT BOKMÅLjugerte, jugert, jugering 
preteritum
jugerte
perfektum partisipp
jugert
verbalsubstantiv
jugering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃyʃe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk juger, grunnbetydning 'dømme'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
anslå, verdsette etter skjønn (til)
EKSEMPEL
-
skaden ble jugert til 100 000 kroner
SITAT
-
[han] jugerede spillet