judisium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; judisiet, judisier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
judisiet
ubestemt form flertall
judisier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[judi:´sium]
ETYMOLOGI
fra latin judicium
BETYDNING OG BRUK
dømmekraft
; (juridisk) skjønn
EKSEMPEL
-
mangle judisium
SITATER
-
[Karoline Bjørnson] har en ypperlig hukommelse og godt judicium
-
hans virke i Høyesterett var preget av hans sunne judisium og hans tankes og tales klarhet(Aftenposten 20.10.2003/21)