judeer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; judeeren, judeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
judeeren
ubestemt form flertall
judeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jude:´ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Judea med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra, innbygger av det bibelske landskapet Judea
i Palestina
SITAT
-
han het Esekiel, og virket som prest blant de bortførte judeerne i Tel-Aviv på 590-tallet f.Kr.(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)