Det Norske Akademis Ordbok

jubilant

jubilant 
substantiv
BØYNINGen; jubilanten, jubilanter
UTTALE[jubila´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin jubilaeus (presens partisipp); jf. jubilere
BETYDNING OG BRUK
person, institusjon e.l. som feirer et jubileum
SITATER
  • det innløp en mengde telegrammer til jubilanten (dvs. Stavanger Kjøbmannsforening)
     (Stavanger Aftenblad 1930/20/6/6)
  • la oss endelig ikke glemme å gratulere jubilanten med 15-årsdagen
     (Jostein Gaarder Sofies verden 467 1991)