Det Norske Akademis Ordbok

jubelbrak

jubelbrak 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
poetisk
 kraftig, voldsomt jubelrop
 | jf. jubeltorden
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 67
  • muren dirrede … i jubelbraget, da slottets værn var splittet ad og taget
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 98)
  • med et jubelbrak i Globen, skjøt Espen «Shampo» Knutsen den svenske ishockey-sesongen i gang i går kveld
     (Aftenposten 18.09.1996/13)
  • Bergen [slapp] løs jubelbraket på Torgallmenningen like før midtnatt i går kveld
     (Dagbladet 08.11.2004/22)
     | i glede over Brann-seier