Det Norske Akademis Ordbok

jovial

jovial 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjovialt
nøytrum
jovialt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jovia:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk jovial, fra fransk jovial, av latin jovialis (adjektiv), til Jupiter, en planet som etter middelaldersk astrologisk oppfatning gav lyst, fornøyd sinn
BETYDNING OG BRUK
om person eller utseende
 gemyttlig
; hyggelig
; munter og liketil
SITATER
  • det godslige, joviale ansigt
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 98 1865)
  • [han er] undersætsig, robust og jovial
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)
  • den joviale mand er av dem for hvem telefonen er et nydelsesmiddel
     (Cora Sandel En blå sofa 98 1927)
  • [han] strakte armen opp for å klappe John jovialt på skulderen
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • Faber var ikke helt sikker på om han likte den joviale måten han sa Niklas på
     (Nils Nordberg og Klaus Hagerup Siste akt 13 2007)
  • han virker så jovial og pratsom og vennlig …, men jeg kan se at han er stiv rundt munnen, spent, og latteren er forsert
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)