Det Norske Akademis Ordbok

journalist

journalist 
substantiv
BØYNINGen; journalisten, journalister
UTTALE[ʃornali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk journaliste
BETYDNING OG BRUK
person som har journalistikk til yrke og som er ansatt i dagspressen, den periodiske pressen eller (i nyhets-/aktualitetsavdelingen) i et etermedium
 | jf. avismann, bladmann, pressemann
SITATER
  • thingmænd, journalister og andre politiske personligheder
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 97)
  • [politimannen] lod sig interviewe af journalisterne og var paafaldende løsmundet
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/19 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • journalistene hadde for lengst sluttet å ringe; når det en sjelden gang hendte, var det for å spørre om jeg ville være med i en artikkel om skrivesperre eller i en artikkel om enboksforfattere
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 606 2010)
  • avisa hadde et datasystem som gjorde det mulig å gå inn i arkivet og se på de sakene som den enkelte journalist hadde arbeidet med
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
  • blir ikke NRK enige med journalistene og øvrige fagorganiserte i onsdagens megling, kan streik i statskanalen ramme både Eurovisjonen, fotball-EM og 17. mai-sendingen
     (adressa.no 10.05.2016)