jour
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃu:r]
ETYMOLOGI
fra fransk jour 'dag'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ha jour
militærvesen, om person, særlig offiser,
eller fartøy
ha vakt (eller visse nærmere bestemte plikter) en bestemt
dag (et bestemt døgn)
| jf. jourhavende